Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge

G

Ungsinn revideres

Skrevet av Helene Eng

Ungsinn har vært gjennom større endringer i perioden 2015/2016. Nettsiden er omgjort fra å være en kunnskapsdatabase til å bli et elektronisk vitenskapelig tidsskrift. Samtidig er kriteriene for klassifisering av tiltak revidert.

Endringene innebærer at alle tiltak i Ungsinn på må reklassifiseres. I en overgangsperiode kommer kunnskapsoppsummeringer vurdert både etter de gamle og de nye kriteriene være tilgjengelig. Som tidsskrift vil også alle gamle artikler være tilgjengelig i arkivet. Når kunnskapsoppsummeringer oppdateres angis dette via utgaver for hver artikkel.

Tidsskrift

Også da Ungsinn var en kunnskapsdatabase på nett, var det som kaltes for tiltaksbeskrivelser i realiteten vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer om effekten av enkelttiltak. Overgangen fra kunnskapsdatabase til tidsskrift innebærer at disse tiltaksbeskrivelsene nå er vitenskapelige artikler. Alle artikler publisert fra og med høsten 2015 er også kvalitetssikret ved hjelp en fagfellordning.  Ungsinn har to utgivelser i året, men artiklene vil gjøres tilgjengelig på nett fortløpende.

Revisjon av kriteriene for klassisifisering

Etter noen år på nett, var det et ønske i Ungsinn om å gjennomgå kriteriene på nytt. Både egne erfaringer og tilbakemeldinger fra fagfeltet, gjorde at vi så behov for noen endringer for å imøtekomme målsettingene for nettstedet ennå bedre. En vitenskapelige komité bestående av professor Willy-Tore Mørch, professor Monica Martinussen (RKBU Nord), seniorforsker Simon-Peter Neumer (RBUP Øst og Sør), førsteamanuensis Joshua Patras (RKBU Nord), førsteamanuensis Charlotte Reedtz (RKBU Nord) og universitetslektor Helene Eng (RKBU Nord) har revidert kriteriene. Disse er basert på internasjonale anbefalinger om evidensbasert praksis, andre liknende klassifiseringssystemer internasjonalt, anbefalinger fra fagfeltet i Norge og erfaringer fra de første årene med Ungsinn som en kunnskapsdatabase på nett.

De viktigste endringene i revisjonen er:

  • Klassifiseringen er tydeligere ved at tiltakene kun klassifiseres i evidensnivå, ikke både i evidensnivå og dokumentasjonsgrad som tidligere.
  • Vektlegging av forskningsmetodisk kvalitet og effektstørrelser er spesifisert.
  • Nordiske studier legges som hovedregel til grunn, ikke bare norske.
  • God implementeringskvalitet er et absolutt krav på det høyeste evidensnivået.

De nye og gamle kriteriene for klassifisering av tiltak kan du finne her:

Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.P., Patras, J., & Mørch, W.T. (2016). Ungsinn − Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak. Tromsø: Universitetet i Tromsø
Mørch, W-T., Neumer, S-P., Holth, P., & Eng, H. (2009). Ungsinn. Virksomme tiltaks for barn og unges psykiske helse. Kriterier for klassifisering av evidensnivå og dokumentasjonsgrad. Tromsø: Universitetet i Tromsø

Nytt klassifiseringssystem

Hvert tiltak klassifiseres i ett av 5 evidensnivåer.

Evidensnivå 1 Tiltaket er grundig beskrevet og kan være virksomt. Det fremkommer hva som er målgruppe og målsetninger for tiltaket, hvordan tiltaket er organisert og hvilke metoder som benyttes.
Evidensnivå 2 I beskrivelsen av tiltaket fremkommer det hvordan metodene som benyttes antas å lede til målsettingene. Det er derfor sannsynlig at tiltaket er virksomt. De tenkte mekanismene for effekter er beskrevet og forankret i allment akseptert teori.
Evidensnivå 3 Det finnes indikasjon på at tiltaket kan være virksomt. Det er gjennomført enklere effektstudier av tiltaket i nordiske land, eller det finnes studier fra utlandet. Studiene kan ha metodiske svakheter som skaper usikkerhet om resultatene er reelle, eller det kan være usikkerhet på om resultatene fra utenlandske studier er overførbare til norske forhold.
Evidensnivå 4 Det er gjennomført nordiske effektstudier av tilfredsstillende kvalitet som gir gode indikasjoner på at tiltaket er virksomt tilbudt i Norge. Påliteligheten til forskningen er likevel ikke god nok til at man kan være sikker på at effektene som er funnet er forårsaket av selve tiltaket og ikke av andre faktorer. Det kan også være usikkerhet på om effekter funnet gjennom forskningen vil være de samme for tiltaket utøvd i vanlig praksis.
Evidensnivå 5 Forskningen som er gjennomført har så god pålitelighet at det er grunn til å tro at effektene som er funnet er forårsaket av tiltaket og ikke av andre faktorer. Effektene som er funnet gjennom forskningen vurderes til å være betydningsfulle. Tiltaket har gode kvalitetssikringssystemer som gir sterk sannsynlighet for at effektene funnet gjennom forskning også vil foreligge i vanlig praksis.

 

Gammelt klassifiseringssystem

Hvert tiltak ble klassifisert i ett av 4 evidensnivåer. Når det forelå effektstudier (tiltak på evidensnivå 3 og 4), ble tiltakene tiltakene også i dokumentasjonsgrad for å differensiere graden av dokumentasjon ytterligere. Dokumentasjonsgraden ble relater til forskningsmetoder og visualisert med stjerner fra * (enkle før- og ettermålinger) til *****.

Evidensnivå 1 Tiltakets elementer er beskrevet i detalj med målsetting, målgruppe, metoder og materiell. På dette nivået foreligger det liten kunnskap på om tiltaket leder til de ønskede målsetningene eller ikke. Tiltaket er imidlertid godt beskrevet, noe som gir grunnlag for å fremskaffe mer kunnskap om effektene etter hvert.
Evidensnivå 2 På dette evidensnivået foreligger en fornuftig og plausibel rasjonale for at tiltaket har effekt. I tillegg til beskrivelsene som foreligger for nivå 1, er det beskrevet en teori som sannsynliggjør effekt i forhold til målsetninger og målgruppe.
Evidensnivå 3 På dette nivået er det gjennomført effektevalueringer som demonstrerer at tiltaket leder til ønskede forandringer i målgruppen. I tillegg til beskrivelsene for nivå 1 og 2, foreligger det systematiske evalueringer gjennomført i Norge. Kvaliteten på evalueringene gjør imidlertid at man ikke kan utelukke at endringene som vises kan være forårsaket av andre faktorer enn tiltaket. Man har en indikasjon på at tiltaket kan være virksomt.
Evidensnivå 4 På dette nivået er det en sterk evidens for at resultatene i evalueringene er en effekt av tiltaket og ikke av andre faktorer. I tillegg til å dekke kravene for evidensnivå 1, 2 og 3 foreligger det her effektevalueringer med en forskningsdesign som sannsynliggjør at resultatene er forårsaket av tiltaket.