Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge

engreedtzmidtstilt

Ungsinn har blitt vitenskapelig tidsskrift

Publisert 22.06.2016 av Helene Eng

Det nasjonale publiseringsutvalget har godkjent Ungsinn ved RKBU Nord som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.

 

- Vi veldig glade for at Ungsinn er blitt godkjent som en vitenskapelig publiseringskanal. Vi har jobbet lenge for dette, sier redaksjonssjef Helene Eng og redaktør Charlotte Reedtz henholdsvis universitetslektor og førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) ved UiT, der tidsskriftet utgis.

- For oss betyr det at artiklene i Ungsinn nå anerkjennes som forskningsproduksjon og at både enkeltforskere og institusjoner som bidrar med artikler får uttelling for dette i akademias tellekantsystemer. Det innebærer imidlertid også en anerkjennelse av kvaliteten på artiklene som publiseres, noe som gjør at leserne kan være trygge på at artiklene er av god kvalitet, og at de kan stole på konklusjonen, sier Helene Eng.

Opprinnelsen
Ungsinn ble opprinnelig etablert som en kunnskapsdatabase på nett i 2009 på oppdrag fra det daværende Sosial- og helsedirektoratet. Bakgrunnen var at både praksisfeltet og myndigheter hadde behov for et bedre kunnskapsgrunnlag i valget av metoder for forebygging og behandling psykiske vansker hos barn og unge.

- Om barnet ditt får en infeksjon og trenger antibiotika vet legen i de fleste tilfeller hvilket medikament du bør få. Medisinene er på forhånd testet ut for effekter og bivirkninger og på bakgrunn av dette godkjent av legemiddelverket. Om barnet ditt får psykiske eller sosiale vansker, finnes det ingen standard for hvilken hjelp en familie bør få. Det finnes heller ingen godkjenningsordning for hvilke psykososiale intervensjoner som kan tilbys fra tjenestene. Det betyr at den enkelte tjeneste selv må selv ta stilling til hvilke tiltak som er av god kvalitet og hvor godt dokumentert effekten av dem er, sier Eng.

Hva hjelper barn og familier?
Det kan være krevende for den enkelte helsesøster eller kommunepsykolog å finne ut hvilken metode som resulterer i at barn får det bedre. Å orientere seg i primær forskningslitteratur på egenhånd er for de fleste urealistisk. Både profesjonelle og brukere selv trenger uavhengige sammenfatninger av kunnskap og kunnskapsbaserte råd når de skal ta beslutninger om hvilke tiltak de skal velge.

- Ungsinn er i dag den sikreste kilden til informasjon om effekter av enkelttiltak i Norge. Fra myndighetene kommer det nå også gradvis mer konkrete anbefalinger til praksisfeltet.  For eksempel er det nå snart klart retningslinjer for helsestasjonstjenestene. Her fremkom det i det første utkastet at alle foreldreveiledningsprogram som tilbys gjennom helsestasjonene skal ha vært vurdert som godt dokumentert i Ungsinn. Dette synes vi er veldig bra. Det vil kunne lede til at ikke virksomme innsatser erstattes med virksomme innsatser, noe som trolig vil lede til at flere barn unngår å utvikle psykiske vansker, sier Eng.

Bygger bro
I tidsskriftet finnes det nå artikler om tiltak som kan tas i bruk av både barneskoler, ungdomsskoler, helsestasjoner, barnehager, barnevern, psykisk helsevern og andre instanser.

- Selv om Ungsinn nå er blitt et vitenskapelig tidsskrift er det et verktøy som skal fortsette å være nyttig både for praksisfeltet og myndighetene, sier Reedtz.
Vi har kun gjort små endringer på nettsiden for å tilpasse oss tidskriftsformatet. Vi har imidlertid endret kriteriene for vurdering og fått et enklere klassifiseringssystem, noe som representerer en stor omlegging. De endringer som er gjort vil gjøre det lettere for praksisfeltet og myndigheter å gjøre nytte av kunnskapen de finner på Ungsinn.
- En av de overordnede målsetninger med Ungsinn har vært å bygge bro mellom forskning og praksis. Altså å ta utgangspunkt i forskningens grundighet og etterrettelighet, men omsette denne kunnskapen til en type informasjon som praksisfeltet lett kan gjøre seg nytte av i utviklingen av bedre tjeneste, sier Reedtz og medgir at forskere har en tendens til å utrykke alle eventualiteter, og sier det derfor kan være vanskelig å forstå hva implikasjonene av en forskningsartikkel er.
- Ungsinn har vi prøvd å gjøre dette enklere ved at vi har et fast forskningsspørsmål for alle artiklene, sier hun.

- “Er tiltak X virksomt benyttet i vanlig praksis i Norge?” – er spørsmålet alle Ungsinnartikler skal besvare. Konklusjonen på spørsmålet fremkommer ved at tiltaket blir klassifisert på ett av fem evidensnivåer, opplyser Reedtz.
For å komme frem til konklusjonen skriver forfatterne artikkelen etter Ungsinn sin egen metode.

Veien til tidsskrift
Etter at Ungsinn var godt etablert, ønsket redaksjonen å søke om å bli tidsskrift. De uavhengige vurderingene som ble gjort i Ungsinn var grundige og fulgte allerede langt på vei vitenskapelige standarder på linje med andre vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer.

- Forfatterne hadde doktorgrad og vi hadde også en faglig redaktør som godkjente alle vurderingene før de ble publisert, forteller Helene Eng.
Det grundige arbeidet var tidkrevende og det kunne være vanskelig for forskere å prioritere et såpass omfattende arbeid som egentlig ikke naturlig falt inn i arbeidsoppgavene deres og ikke var meritterende for dem personlig. 
Det var derfor et ønske at Ungsinn skulle opprettholde den rådgivende funksjonene overfor myndigheter og praksisfeltet, og samtidig få anerkjent den vitenskapelige standarden og få artiklene inkludert som en del av universitetets forskningsproduksjon, sier Reedtz.

Godkjent
For å bli publiseringskanal måtte Ungsinn innfri kravene til Det nasjonale publiseringsutvalget som innebar at nettsiden først måtte vært måtte være godkjent som et elektronisk tidsskrift med eget ISSN nummer.

- Deretter måtte vi etablere et arkivsystem og en fagfelleordning. I tillegg valgte vi å endre formatet på vurderingene slik at de samsvarte mer med en ordinære vitenskapelige artikler, opplyser Eng.

Må være forsker
For å bli forfatter for Ungsinn må du være forsker med kunnskap om psykososiale intervensjoner for barn og unge. Aller helst med erfaring fra implementering eller effektstudier på denne type intervensjoner.

- I og med at artiklene følger en stringent metode, må alle forfattere være gjennom en opplæring. Det er gjennomført en opplæring, men flere kommer. Alle artikler har minst to forfattere, og tildeling av artikler og innhenting av litteratur og annet bakgrunnsmateriell gjøres av forfatterne i samarbeid med tidsskriftets sekretariat, forteller Eng og Reedtz.

Les mer om Ungsinn