Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge

gutt.hettegenser

Den viktige snuoperasjonen

Publisert 24.09.2014 av Helene Eng

Ungdom med alvorlige atferdsvansker trenger hjelp til å komme seg på rett kjøl. Hvis ikke er framtidsutsiktene deres dystre.  Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingsprogram der familien får kunnskap, veiledning og støtte til å hjelpe ungdommen. 


Les Ungsinns beskrivelse og vurdering av tiltaket her


Vold, rus og skoleskulk
Når problemene har vokst seg store nok føler foreldrene seg ofte maktesløse. For ungdom med alvorlige atferdsvansker er det sannsynlig at både politiet og barnevernet er involvert.  Mange har begått lovbrudd og er voldelige. De kutter skolen, ruser seg og har venner med dårlig innflytelse. Hjemme kan forholdene bli konfliktfylte. Ungdommen har det ikke bra. Foreldrene blir slitne, ikke minst av å være bekymret. Og med rette! Disse ungdommene har ikke oddsene på sin side, og for mange av dem fortsetter problemene gjennom resten av livet. De har økt risiko for å bli kriminelle, utvikle rusproblemer, få problemer med å være i jobb og med å etablere en fungerende familie, bli syke og å dø tidlig.

Vil unngå institusjon
Når foreldrene ikke makter mer, er løsningen ofte at ungdommen flytter hjemmefra og bor på institusjon. Dessverre er ikke denne løsningen særlig god. Plasseringen forverrer ofte problemene fordi ungdommene på institusjonen kan ha negativ innflytelse på hverandre. MST er et behandlingstilbud til familier til ungdommer i alderen 12-18 år med store atferdsproblemer. I behandlingen hjelper man ungdommen gjennom å styrke familien hjemme. Det legges stor vekt på å forsterke foreldrenes evne til å håndtere ungdommene, og dermed unngå institusjonsplassering.

Familien veiledes tett
Det overordnede målet er at ungdommene skal redusere sine atferdsproblemer og fungere godt. I tiltaket jobbes det blant annet med å styrke familiens samhold og omsorg for hverandre, styrke foreldrenes oppdragerpraksis, øke ungdommenes deltakelse i positive fritidsaktiviteter, få ungdommen til å fungere på skolen eller i arbeid og å sette familien i stand til å løse fremtidige problemer. Terapeuten møter familien hjemme der han eller hun bistår foreldrene, uten å overta deres oppgaver eller ansvar. Det er foreldrene som skal gjøre jobben med å endre ungdommen, men terapeuten gir dem tett oppfølging gjennom veiledning. Foreldrene lærer seg nye strategier for håndtere situasjonen og for å fungere effektivt som foreldre. Gjennomføring av intervensjonen skreddersys for den enkelte familie der metoder for praktisk gjennomføring baseres på familiens målsetninger. Hver uke setter foreldrene, ungdommen og terapeuten mål for arbeidet og lager en praktisk plan for hvordan målene skal nås. Målene skal være konkrete slik at familie og terapeut lett kan se om de nås. Arbeidet er intensivt og i visse perioder dreier det seg om flere hjemmebesøk i uken samt møter med skole og støttepersoner i nærmiljøet. Terapeuten er tilgjengelig for foreldrene 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Behandlingen varer vanligvis fra tre til fem måneder.

Reduserer problematferd
I Ungsinn er tiltaket klassifisert som funksjonelt virksomt på evidensnivå 3, det nest høyeste nivået i Ungsinn. Dette betyr at det er sterke indikasjoner på at tiltaket virker etter hensikten. I vurderingen legges det vekt på at tiltaket er grundig beskrevet, at metodene som benyttes er forankret i allment aksepterte teorier og at tiltaket har gode implementeringsstrategier og kvalitetssikringsrutiner. Effekten av MST er undersøkt i én norsk studie. Her fant man at etter avsluttet behandling hadde ungdommene som mottok MST mindre emosjonelle vansker enn de som mottok ordinær behandling. 91% av ungdommene bodde hjemme mot 58% av dem som mottok ordinær behandling. Etter 2 år fant man at ungdommene selv rapporterte mindre kriminell atferd, foreldre og lærere rapporterte mindre emosjonelle vansker og lærer rapporterte mindre problematferd, sammenlignet med dem som fikk ordinær behandling.

Utfordrende gruppe å forske på
Den norske forskningen på MST har styrker og svakheter som har betydning for hvor sikker man kan være på at funnene representerer reelle effekter av tiltaket brukt i vanlig praksis. Den er utført med et randomisert kontrollert forskningsdesign (RCT-studie), noe som regnes som det best egnede designet for å studere effekt av tiltak. I tillegg styrker det kvaliteten til studien at det er brukt pålitelige måleinstrumenter og at den har lang oppfølgingstid. Enkelte svakheter i studien blant annet i forhold til frafall, gjør resultatene allikevel noe usikre. Dette er årsaken til at tiltaket ikke oppnår den høyeste klassifisering i Ungsinn. De store belastningene ungdommene og foreldrene har, gjør at dette er en ekstra utfordrende gruppe å gjennomføre effektforskning på. Dette gjelder også andre tilbud til denne gruppen ungdommer, og mange tiltak er heller ikke evaluert med gode nok forskningsmetoder til å kunne avdekke effekter. MST er dermed foreløpig et av de best dokumenterte tilbudene til denne gruppen i Norge.